Helgen var travel for oss da Bonusen hadde tre fotballkamper lørdag og tre håndballkamper søndag så da ble det lokale fjellet som fikk æren av et besøk, Arnanipa. Vi valgte å gå opp på motsatt side av der vi pleier. Det er fint og flott at de har laget fin grusvei nesten helt til topps, men det er og så ufattelig kjedelig å gå der! På andre siden var det akkurat passe stigning og flott terreng for guttene som lekte seg gjennom trollskog og labyrinter av slim (gjørme). Jeg hadde med bæremeis til Snute, men han klarte helt fint å komme seg oppover på egen hånd. Noen steder måtte han riktig nok ha noen vennlige dytt for å komme seg videre, noe man gjerne må forvente av en treåring.
Vi kom oss da til topps. Brukte riktig nok litt lenger tid enn om vi hadde gått alene, men det kan vi leve med. Selv om jeg kjente at det gikk litt for sent for min del så er det veldig kjekt at de frivillig vil være med mamma på tur. Det kjennes også godt at formen på første fjelltur i år er sånn ca tusen ganger bedre enn i fjor. Jeg har visst gjort noe riktig det siste året.
Vi valgte grusveien ned igjen. Snute begynte å bli litt trøtt så jeg bar han i bæremeis over den lille vidden og ned til grusveien. En stund trodde vi han hadde sovnet for det ble veldig stille bak på ryggen. Siden han hadde pratet i ett siden vi startet måtte vi innrømme at stillheten var deilig. Han sov derimot ikke. Det var bare en ladepause, men da kvelden kom sovnet han som en stein! ;-) Sesongen er herved åpnet! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar