Mor reiser

Om snart 12 timer setter jeg meg på et fly og drar til Gdansk. Uten mann og barn. Jeg drar ikke helt alene, men sammen med noen av de aller beste kolleger du kan tenke deg. Siden sjefen ble litt overbegeistret på forrige samling ble det lovet samling i utlandet dersom vi klarte salgsmålene våre. Den ekstra motivasjonen førte selvsagt til at vi klarte det. Det hele virket som en kjempe idé da, men nå som det nærmer seg er jeg slett ikke like sikker. For hvordan skal det gå med de hjemme når jeg er borte? Selvsagt kommer det til å gå helt fint, men hjernen min krisemaksimerer alt. I det skjulte har jeg passet på at alle har nok rene klær ( jeg blir jo borte helt til klokken 0800 lørdags morgen!), forsøkt å rydde litt og gitt ikke fullt så skjulte formaninger om både det ene og andre. Da jeg var i ferd med å glemme pakkingen på grunn av den evig lange listen min med alt som måtte gjøres før jeg skulle dra måtte jeg bare stoppe meg selv litt. Jeg tok en pust i bakken, spiste litt sjokolade og fikk senket pulsen og økt blodsukkeret, og det hjalp! Nå er jeg pakket og klar. Passet med bildet av meg hvor jeg ser ut som en øksemorder er lagt fram og kamera er satt på lading. Nå er det far som skal styre hjemme og jeg skal ha meg en (velfortjent?) husmorferie. Mens jeg nyter en prosecco skal far blåse på skrubbsår.

Jeg kommer selvsagt ikke til å tenke på de hjemme, men bare slappe av og nyte livet. Eller neida... Heldigvis har vi Skype og etter det jeg har hørt finnes det gode muligheter til å handle masse klær til de små i Gdansk. Joda, jeg gleder meg litt. Samtidig som jeg deler bekymringene til Snipp om at et fly jo faktisk kan styrte. Heldigvis så skjer ikke det i morgen og på lørdag er jeg trygt hjemme igjen til de jeg er aller mest glad i! :-)

Du er mislykka du!

Forestill deg at du bobler over av ulike følelser. Du formelig vibrer på innsiden fordi du føler så mye. Se for deg en gang du var skikkelig sint, eller veldig glad, eller utrolig spent. Gang den følelsen med ti. Det kjennes sikkert ut som om du skal sprenge. Tenk deg så at du ikke klarer å sette ord på det du føler. I kroppen din bruser og raser følelsene. Det koker i hodet. Det er ikke farlig, det er bare en overreaksjon av følelser, men det skjønner du ikke og du klarer ikke å beskrive hva som skjer inne i deg. Isteden tar følelsene overhånd. Du blir kjempe sint. Bordet som står i veien blir løftet og flyttet. Du løper for å komme vekk. Vekk fra de som ikke forstår. De som bare blir sint fordi du ikke klarte å stanse alt det som skjer inne i deg. Du mente ikke at det skulle bli slik, det gjorde ikke de heller, men inne i deg blir alt så forsterket. Alt føles så urettferdig. Hvorfor får du kjeft? Det var ikke du som begynte, du bare sa fra om at dette ikke var riktig. Du forstår ikke at beskjeden ble gitt på feil måte når du bare ropte masse man ikke forstod for så å løpe din vei, men frustrasjonen du følte bare boblet over og så ble det slik. Når du er spent er det fryktelig vanskelig å vente. Når du er lei deg er du utrøstelig. Når du er sint eller glad så svever du og det er vanskelig å få deg til å lande. Du blir rastløs og søker oppmerksomhet i et forsøk på å fortelle om det som skjer på innsiden, men som du ikke klarer å sette ord på. Det er ikke alltid de rundt deg forstår at det er det du du prøver på. Du trenger bare å bli forstått, isteden blir du misforstått og det gjør det hele bare vondere for deg. Klarer du forestille deg dette? Dette er hverdagen til syvåringen min, Snipp.

Den gangen han var liten og vi ikke visste hva vi hadde i vente

Mest sannsynlig er han høysensitiv. Alt blir forsterket og det er så lett å misforstå ham. Selv jeg gjør det noen ganger og hjertet mitt knuser i tusen biter hver gang det skjer. Det er ikke alltid like lett å holde hodet klart i en travel hverdag og med tre andre barn som også krever sitt. Da kan det fort skje noe som legger verden hans i grus. Jeg vil jo så gjerne forstå ham. Beskytte ham. Denne gode, snille, hjelpsomme gutten min. Jeg har vært på møter med barnehage og skole, jeg har samtalt med adferdspsykolog på helsestasjonen, jeg har til og med tatt et foreldrekurs. Han har ingen diagnose jeg kan vise til. Hadde han hatt ADHD hadde folk nikket samtykkende og forstått situasjonen med en gang. Dette er bare sånn min Snipp er. Frykten er at han skal bli misforstått. At folk tenker: «For en umulig unge!» når han plutselig bare stikker av fra for eksempel en fotballkamp. Det er jo ikke derfor han stikker av. Han vil ikke la noen se at han blir usikker. Før gjemte han usikkerheten sin bak en klovnemaske, nå vil han helst være i fred når han følelsene tar overhånd. Om det er glede, sinne, sorg eller frustrasjon. Heldigvis er ting blitt bedre. Vi har jobbet masse sammen for å få det til. Jeg har pøst på med kjærlighet. Jeg har grått og mange ganger har jeg bitt tennene sammen i frustrasjon. Nå er han flinkere til å sette ord på følelsene sine, men noen dager koker det fortsatt over og da er vi alle utslitt når kvelden kommer. Det er de dagene jeg legger meg med gråten i halsen og tenker: «Du er mislykka du som ikke en gang forstår ditt eget barn.» Misforstå meg rett. Jeg skal ikke svartmale det hele. Jeg ville ikke ha byttet ham ut på noen helst måte. Dette er bare en liten del av den han er og for meg er han selvsagt en av de aller beste i hele verden :)

Poenget mitt var i grunn bare at ting ikke alltid er som de ser ut, men det ble et litt mer personlig innlegg enn jeg hadde tenkt så kanskje jeg etter hvert sletter det... Så vet du hvorfor du ikke finner det igjen..

Ukens sunne snacks og en rekord

Dere husker kanskje at jeg snakket om svigermor som forsøkte å lokke meg med på en lengre løpetur? Vel, jeg kan si så mye at hun klarte det. Jeg hadde ingen unnskyldning i ermet og jeg kunne jo selvsagt ikke innrømme at jeg egentlig var livredd for at jeg aldri skulle klare å holde følge med henne. Med hjertet i halsen og en djevel i bakhodet gjorde jeg meg derfor klar. Snipp hadde også veldig lyst til å være med så siden våren er kommet til Bergen ble vi enige om at han kunne sykle ved siden av. I mitt stille sinn tenkte jeg: YES! Da hadde jeg liksom en unnskyldning dersom jeg måtte løpe litt senere og kanskje gå litt innimellom. Jada.. man skulle nesten tro jeg ikke visste hvordan en sykkel fungerte! Snipp holdt seg i betryggende avstand langt foran oss og svigermor var supersnill og holdt følge med meg hele veien. Resultatet ble at jeg som tidligere bare hadde klart å løpe litt over en kilometer sammenhengende løp nesten 3,5 kilometer sammenhengende! Jeg var så lykkelig at jeg hadde lyst til å hoppe, men hoftene mine var totalt ødelagt så det var egentlig bare å strekke litt på bena for så og løpe hjem igjen før en stivnet helt. På veien hjem klarte Snipp å sykle fra oss så jeg ble så stresset fordi vi ikke så ham igjen at jeg helt glemte hvor sliten jeg var. Derfor kan jeg tipse om framgangsmåten dersom man ønsker ny løperekord:

1) Send arvingen på sykkel foran deg

2) Ta med deg svigermor

Resten av kvelden ble tilbragt på sofaen. Jeg klarte akkurat å krøke meg i seng. Det må også innrømmes at det var noen sure, motvillige bein som nå i kveld gjennomførte halvannen times spinningøkt, men det er absolutt verdt det! På grunn av ovennevnte hendelser kommer derfor ukens sunne snacks litt sein. Bedre seint enn aldri, eller?

Vaniljepudding med jordbærdekke

2 porsjoner

Bunn:

1 ss smeltet smør/margarin

1 ss havregryn

1 dl gresk yogurt/yogurt naturell

1 dl vaniljekesam/ vanlig kesam

1 skvis sitronsaft

Vaniljepulver eller vaniljeessens etter ønske

2 plater gelantin

Lokk:

Ca 5 frosne jordbær ( litt flere om de er ferske)

2 ss vann

1 ss sitron

1 plate gelantin

5 dråper stevia berries eller 1 ss honning/annen sirup

Framgangsmåte:

Bland havregryn med smøret og trykk det ned i en form. Legg gelantinen i bløt og bland sammen de andre ingrediensene før du smelter 2 plater av gelantinen i ca en teskje med vann og sitronsaften. Bland det med yogurt- kesam blandingen og hell det over havregrynene. Sett kjølig mens du lager lokket. Ha jordbær i en kjele sammen med vann og sitronsaft. Kok til bærene er myke og kjør det så noen runder med stavmikser eller lignende. Sett kjelen tilbake på platen og ha i gelantinen. Rør til denne er smeltet. Tilsett ønsket søtning.

Dette hadde vi som preworkout måltid i går. Smaker godt samtidig som det er veldig mettende. Smaksmessig kan slike sunnere desserter eller snacks selvsagt aldri måle seg med the real thing, men på en vanlig hverdag er det kjekt å kunne unne seg en en slik så klarer en seg kanskje å holde seg til en dag i uken med alt det andre? :)

Ønsker dere en fin kveld!

  

Foodbaby

I dag har jeg lært at det slett ikke er spesielt lurt å avslutte en tre ukers periode med kontrollert kosthold samtidig som svigermor feirer bursdag. Ja, for i bursdag spares det jo selvsagt ikke på noe. Og jeg innrømmer det. Jeg lot meg friste! Opp til flere ganger faktisk... Etter andre porsjonen med fløtegratinerte poteter skjønte jeg at løpet var kjørt og da det i tillegg dukket opp TO kaker på dessertbordet ble jeg sukkerjunkie og alt om måtehold var glemt...

Det endte selvsagt slik det bare kunne ende. Kvalme og mageknip da jeg endelig fant sofaen hjemme. Jeg angrer likevel ikke. Det var vel verdt alt sammen! :-) Det passer også litt greit siden svigermor vil ha meg med ut på en lengre løpetur i morgen. Da har jeg noe jeg kan skylde på der jeg henger flere kilometer bak henne som et slapt slips.

I kveld blir det derimot sofaen på både meg og foodbabymagen min! ;-)

Ukens snacks- sjokoladefluff

Dette er så enkelt at det nesten er latterlig! Minner nesten om sjokolademousse, men er laget på 1-2-3! Smaker godt gjør det også så dette blir slett ikke feil.

Til to personer trenger du:

2 stivpiskede eggehviter
Bland så i:
1 ts kakaopulver
1 ss (eller mer) valgfri søtning. Jeg brukte kokosnektar, men du kan bruke honning, lønnesirup, sukrin osv.
Evt 10-12 dråper stevia english toffee.

Så var du ferdig og det hele kan nytes med god samvittighet! :-)

Glemte rett og slett at jeg skulle ta bilde så ble et halvspist et. Lover dog at det smaker mye bedre enn bildet gir inntrykk av! Prøv da vel! :-)

En fantastisk start

Snipp, Snapp og Snute har foreldrefri helg sammen med kjekke besteforeldre så jeg benyttet anledningen til å teste ut min første spinning langkjøring! Jeg må ha fem av disse for å få spinne Bergen- Voss og siden jeg ikke visste helt hvordan jeg kom til å være etterpå var det greit at de små ikke var hjemme. Timen går hver lørdag kl. 1015 og allerede på vei til senteret kjente jeg energien komme. I dag er det nemlig vår i verdens vakreste by!

Jeg trodde en langkjøring var på to timer og var ikke helt sikker på om jeg ble glad eller skuffet da den viste seg å bare være halvannen time. Instruktøren kom inn og luktet som sololje og sommer, morgensolen rakk akkurat over gulvet inn senteret og snek seg inn døren. Musikken smøg seg ut gjennom anlegget, inn i kroppen og satte bena i gang. Lykkefølelsen i kroppen steg i takt med tempoet og etter en time hadde jeg fortsatt tonnevis med energi. Det ble fortalt vitser. Vi smilte, vi lo, vi svettet og vi trødde til musklene i bena nesten tryglet om nåde. Men bare nesten. En langkjøring er rolig tempo, ikke høyintensiv. Jeg merket at kroppen var fornøyd. Etter hvert som vi kom ut i timen ba den om mer. Mer motstand. Det er en veldig god følelse når kropp og hode spiller på lag. Kvart på tolv steg vi av syklene og jeg kunne ikke annet enn å smile. Nå gleder jeg meg allerede til neste langkjøring på tirsdag!

Nå føles det som vi har hele lørdagen foran oss og jeg lurer på hva jeg skal bruke den til! Mest av alt har jeg lyst ut for å kjøpe meg rosa spinningsko, men jeg tror kanskje jeg bør investere i et belte, eller ny bukse! Tro det eller ei... Buksene mine er blitt for store! :)

God lørdag og god helg! :)